Rasestandard for Landseer

(Europeisk Continental Type, ECT)

 


Grupp 2
FCI's rasenr. 226
Original : 24.08.1960
Revidert:01.10.1997

 

Helhetsinntrykk:

Gir inntrykk av å være stor, kraftig og harmonisk bygget.

Bena forholdsvis lengre enn på newfoundlandshunden,

spesielt hos hannhunder, dvs noe høytstillet.

 

Hode:

Huden uten rynker, kort og fin pels. Renskåret hode, edelt

uttrykk.

Skalle: Bred og massiv. Velutviklet nakkeknøl.

Stopp: Markert, men ikke for utpreget.

Nesebrusk: Sort.

Snuteparti: Lengden lik snutedybden målt foran stoppen.

Lepper: Tørre, sorte. Så stramme som mulig, overleppen skal så vidt

dekke underleppen.

Kjever/tenner: Saksebitt.

Kinn: Moderat utviklet, går gradvis over i snutepartiet.

Øyne: Middels store, mandelformete, ligger middels dypt. Brune til

mørkebrune, lysebrune kan tolereres. Vennlig uttrykk. Ikke

synlig blinkhinne.

Ører: Middels store, trekantede med svakt avrundete ørespisser.

Høyt ansatte, ikke for langt bak. Bæres tett og flatt inntil

hodet. Skal nå indre øyekrok når de trekkes forover. Dekket

med fin kort pels, frynser forekommer bare på bakre del av

ørefestet.

 

Hals:

Bred og muskuløs. Ikke helt rund, heller eggformet i tverrsnitt.

Harmonisk ansatt mot skuldrene. Lengden fra nakkeknøl til

manken ca. 3/4-4/5 av hodets totale lengde. 

 

Forlemmer:

Helhetsinntrykk: Meget velutviklet muskulatur. Kraftig benstamme. Rette sett

forfra. Lett beheng ned til mellomhånden.

Skulder: Velvinklet.

Overarm: Kraftig benstamme. Meget muskuløs.

Albue: Godt tilliggende ved brystkassens dypeste punkt. Peker rett

bakover.

Underarm: Rett.

Poter: Store, velformete kattepoter. Tærne forbundet med kraftig

svømmehud nesten helt til tåspissene. 

 

Kropp:

Bred og kraftig fra manken til lenden. Lengden fra manken til

haleansats omtrent dobbel så lang som hodets lengde.

Rygg: Bred og rett.

Lend: Muskuløs.

Kryss: Bredt. Godt avrundet pga kraftig muskulatur.

Bryst: Dypt og bredt plassert mellom meget muskuløse skuldre.

Godt hvelvede ribben.

Underlinje/buk: Lett opptrukket. Klart synlig flat senkning mellom buk og lend

(flanken). 

Hale:

Kraftig, rekker så vidt nedenfor hasene på det lengste. Godt

dekket med tett, busket pels, men uten fane. Bæres

hengende når i ro, en svak bøy i enden tillatt. Under

bevegelse eller opphisset bæres rett ut med en svak bøy i spissen. 

Baklemmer:

Helhetsinntrykk: Meget kraftige, meget muskuløse. Meget bevegelige, kraftig

benstamme. Moderat beheng.

Lår: Meget brede.

Mellomfot: Sporer uønsket, bør fjernes.

Poter: Som forpoter.

Bevegelser:

Jordvinnende og elastiske. Langt steg som dekker mye grunn.

Pels:

Hårlag: Bortsett fra hodet lang, rett, tett, myk å ta på. God underull,

men ikke så tett som hos newfoundlandshunden. Lett bølget

pels på rygg, sider og bakben aksepteres. Strykes pelsen

mot hårene faller den tilbake på plass av seg selv.

Farge: Hovedfargen ren hvit med klart markerte sorte partier på

bakparten og krysset. Hals, forbryst, buk, ben og hale skal

være hvite. Sort hode. Ønskelig med hvit snute, hvitt

symmetrisk ikke for bredt bliss gjennomgående til den hvite

halsen. Små sorte flekker (ticks) i det hvite ikke ønskelig, men aksepteres.

Størrelse og vekt:

Mankehøyde:

Hannhunder: 72-80 cm

Tisper: 67-72 cm

Små avvik opp eller ned tolereres.

 

Feil:

Ethvert avvik fra foregående punkter skal betraktes som feil.

Hvor alvorlig feilen er, skal graderes etter hvor stort avviket er

i relasjon til rasebeskrivelsen.

- Påfallende lyse øyne (svovel eller grågule), for tett

plasserte øyne.

Løs halshud. Sikling.

Svak, ettergivende rygg, svak lend, for korte bakre ribben,

for opptrukket buk.

For dårlig bakbensvinkling, kuhaset.

Sprikende poter. Utoverdreide poter.

 

Grove feil:

Haleknekk, hale som bæres ringlet over ryggen.

Diskvalifiserendefeil:

Hunder som viser tegn på aggressivitet og/eller har fysiske

defekter som påvirker hundens sunnhet skal diskvalifiseres.

OBS

Hannhunder skal ha to normalt utviklede testikler på normal plass.

 

Rasebeskrivelsen er oversatt fra gjeldende FCI-standard.